Jattsi-helvete...

Gamle-Døschersene og HerrDøscher spiller Jattsi. Jattsi, I tell you. Og det med stor og jovial innlevelse. Jeg har et vinnerinnstinkt på størrelse med egoet til Lars Sponheim, men Jattsi? Det lukter kamferdrops, mokkabønner og portvin lang vei. Er vi 80 år? Nei. Er vi på hytta? Nei. Har strømmen gått? Nei. Har vi hatt ferie i seks uker i strekk og gått tom for ting å gjøre? Nei. Så når Gamle-Døschersene leser dette; kom på noe annet moro neste gang!

Kanskje jeg skal sette meg å se på tjukkebolla som sover?

E d sant?

Ja, så har vi offentliggjort årtusenets begivenhet. Familien Døscher pakker pikkpakket og flytter til okka by. Fruen var innstilt på å forbli østlending. Men så meldte tjukken sin ankomst og ødela alt av planer. Hadde han fått bestemme, ville han nok helst bodd sammen med både mormor og farmor i samme hus, men gud bedre, så god tålmodighet har jeg da ikke. Herren foreslo fayance-byen, og jeg sa ja.

God, trygg, statlig departementsjobb er oppsagt. Nå venter en fremtid i bedriften som alle som har internett, tv, strøm og telefon i Rogland, hater. Men jeg er en enkel sjel, som er lett å bestikke. Tilby meg noen lapper, og jeg er på din side. Barnehageplassen over gata har vi også sagt fra oss. Nå må vi i midlertidig barnehage i en mørk idrettshall...på ei øy. Og pendle en time hver vei til jobb.

Men så var det denne boligdrømmen da. Kommunale avgifter, plenklipping, luking, maling, garasjebygging, oppussing og nabofeider over gjerde og bruksrett til vei. Hvem kan si nei til sånn?

Interessert i en 67 kvadratmeters 3roms på nedre Romerike, med balkong og garasje?