Til tante Heffalomp!

Tante Heffalomp i København maser støtt og stadig om bilder av tjukkebolla. Så her kommer en overdose søte Herman-bilder.

Jeg vil uuuuuuuuuuuut!


Mmmmm, løv!


Koser meg på lekeplassen!


Får jeg lov å spise sand mamma?



Cinderella-pause, biltur Oslo-Egersund!


VM i friidrett, den skal tidlig krøkes...


Hjelpegutten!


Stein er noe av det kjekkeste jeg vet!

Når alt man eier er i esker!

Ja, nå er flyttehelgen over oss. Jeg er en dame som liker å ha ting på stell. Når alt har sin plass, og tilfeldigvis også ligger på plassen sin, da blir jeg god og varm innvendig. Nå er ingenting på plassen sin.

Jeg har brukt fire dager på å rote det til, og det meste av eiendeler er plassert i tredve kartonger fra IKEA. Fornuftig innpakket i bobleplast, silkepapir og håndklær. Jeg var relativt ivrig med sprit-tusjen til å begynne med, og de første ti kartongene er rimelig godt merket. A la "Hermans klær og diverse elektrisk". Logisk nok. Men etter en stund ble sannsynligvis tusjen ved en feiltakelse pakket ned sammen med for eksempel "Juleservise og toalettsaker". Nå er det litt sånn forundringspakke-drag over det hele. Det er vel en overdrivelse å si at jeg gleder meg til å pakke ut.

Nå skal jeg alså leve en ukes tid på et par truser og en joggedress. Og hvis det skulle melde seg et plutselig behov for å lete frem noe jeg ikke hadde tenkt på at jeg skulle komme til å trenge, ja da blir det problematisk. Jeg håper verden er snill med meg den kommende tiden, for mine nerver og tålmodighet er ikke laget for flytting! Og da er det jo bra at vi valgte å leie en lastebil fra rent a wreck, og gjøre alt av lasting og lossing selv. Og flaks at vi bor i fjerde etasje. Men hva gjør man ikke når man kan spare tjue tusen kroner?

Mon tro om alt vi eier får plass på tretti kubikkmeter på hjul?

Ledelsen!

En mann i varmluftsballong innså at han hadde rotet seg bort. Han reduserte høyden og så en kvinne nede på bakken. Han gikk enda lavere og ropte til kvinnen:

- Unnskyld, kan du hjelpe meg? Jeg har avtalt et møte med en venn for en time siden, men jeg vet ikke hvor jeg befinner meg.

Kvinnen nede på bakken svarte: - Du befinner deg i en varmluftsballong cirka 10 meter over havet på 55 grader, 41 minutter og 47 sekunder nordlig bredde og 10 grader 12 minutter og 47 sekunder vestlig lengde.

- Du må være teknolog, sa mannen.

- Det er jeg, svarte kvinnen, men hvordan visste du det?

- Tja, sa mannen, alt du har sagt er teknisk korrekt, men jeg har ikke anelse om hva jeg skal bruke opplysningene til, og faktum er at jeg fremdeles ikke vet hvor jeg er. Det eneste jeg har fått ut av din hjelp er at jeg har blitt enda mer forsinket.

- Du må sitte i ledelsen, svarte kvinnen.

- Det gjør jeg, svarte ballongmannen, men hvordan kunne du vite det?

- Det er enkelt. Du vet ikke hvor du er eller hvor du skal. Du har kommet deg opp ved hjelp av masse varm luft. Du har inngått en avtale du ikke er i stand til å holde og forventer at mennesker under deg skal løse problemet ditt. Faktum er at du befinner deg i samme situasjon som før du traff meg, men nå er det plutselig min feil!

Jeg eier en villa!

Nemlig. En sentrumsnær tre-villa faktisk, med hage, utsikt og det hele. Riktignok også med store edderkopper, ting og tang som må gjøres og fare for både det ene og det andre. Men villa er villa. Denne har jeg kjøpt med bankens penger. Strengt tatt er det vel "vi" som har kjøpt den, men det var nå jeg som stod for de fleste samtalene, og da tar jeg æren. 150 000 under prisantydning er jo slettes ikke ille. Så da gjelder det bare å få solgt leiligheten vår, siden jeg ikke er videre begeistret for å være både villa- og leilighetseier. Flott skal det være, men det får samtidig være måte på.

Huset mitt!

Dette kunne vært meg!

Litt snadder:

http://www.liveleak.com/view?i=a9c_1219341209

Har jeg gått glipp av en lysende karriere som pop-babe? Dette høres jo akkurat ut som meg når jeg er ute å jogger med iPoden min! En kilo eller to, og en liten justering på front-partiet. Vi er jo tross alt ganske like, legg spesielt merke til det sexy blikket!



Jeg var jo egentlig ganske godt i gang. En mengde opptredener på diverse skoleavslutninger, hvor vi blant annet sang Silje Wigens "Alle mine tankar" med matchende sykkelbukser og t-skjorter og vel innøvde moves. For ikke å glemme "Alle fugler", tostemt og det hele. Og hva med den gangen jeg bød hele Dalane Videregående på trombone-spill? Jo, denne jenta er som skapt til å stå på senen. Men jeg tror mine glansdager er passert, og denne byråkrat-mammaen får vel være fornøyd med å ha fått jobb i "det private".

ps! Ja, jeg er rimelig drita på det bildet, som følge av litt for mange tequila.

Mongoland!

Eg e i sege. Så her kommer noen veloverveide tanker om det som nå suser og går på TV. Mongoland, populært kalt drømmehagen. Klokken halv seks på NRK Super går programmet som de fleste småbarnsforeldre vet hva er. Makka Pakka, Hinkelpinkel, Hopsi Deisi, Tomlingene, Plinky Plonken, Ninky Nonken, Konglene, Vottene, Hahoene og Titt Teiene får rase fra seg i fri dressur.

Målgruppen er barn fra ett til tre år. Vi faller utenfor, men det ser ikke tjukken til å bry seg om. Her følger et sitat fra seriens skaper Anne Wood: "I motsetning til de fleste programmene som er myntet på smårollinger, er Drømmehagen ikke primært skapt for å være undervisende. Isteden er det meningen at programmet skal hjelpe barn med å slappe av, og å utvikle rolige forhold til sine foreldre."

Really? Avslappende. Har wewewewewewewewe og deisibødeisibødeisibøhoppsideisideisibø en avslappende effekt? Jeg har mine tvil. Men tjukkebolla aksepterer å bli spent fast til vippestolen en halv time til dagen, og det er en kjekk ting. Og Herr og Fru Døscher blir ofte sittende i sofaen, til tross for alt det andre som skal gjøres.

Makka Pakka er forresten min favoritt. Godingen som samler på stener og vasker folk i ansiktet. Så når ting går litt trått, så si på Makka Pakka vis:

Makka Pakka, Akka Wakka Makka Pakka Tø! Makka Pakka, Appa Yakka Ikka Akka Ååå Hum dum, Agga pang Ing Ang Ååå Makka Pakka, Akka Wakka Makka Pakka Mø!

Bedre tider kommer!

Er jeg tidenes dårligste blogger, hva kommer til hyppighet av nye poster? Ja, det er godt mulig. Men jeg er en travel dame, og den som venter på noe godt venter selvfølgelig ikke forjeves. Så her kommer noen smakebiter fra mitt spennende liv.

Tre ukers ferie på sørvestlandet i regn, vind og fjorten grader. Stadig titt på drømmehuset og samtaler med bank og megler. En bil som gikk adundas. Igjen. Det ene verkstedet som var åpent i Rogland i juli kunne ikke fikse problemet, men de kunne gjerne fikse noe annet for fem tusen kroner. Takk for det. Om to uker har vi igjen en midlertidig velfungerende renå laguna, og herregud som vi gleder oss...

Hjem til Strømmen og oversvømte planter på balkongen. Pakking, vasking, rydding og planlegging av et nytt liv. En tjukkas som setter seg opp, reiser seg opp og krabber litt rundt på matta si. Vi ber ham roe ned tempoet litt, men ser ikke ut som om han hører etter.

Bolla på tur i stua:


Sniker seg til en altfor sen cowboy-strekk:


Ser noe jeg vil ha:


"Pusser tenner":

Jattsi-helvete...

Gamle-Døschersene og HerrDøscher spiller Jattsi. Jattsi, I tell you. Og det med stor og jovial innlevelse. Jeg har et vinnerinnstinkt på størrelse med egoet til Lars Sponheim, men Jattsi? Det lukter kamferdrops, mokkabønner og portvin lang vei. Er vi 80 år? Nei. Er vi på hytta? Nei. Har strømmen gått? Nei. Har vi hatt ferie i seks uker i strekk og gått tom for ting å gjøre? Nei. Så når Gamle-Døschersene leser dette; kom på noe annet moro neste gang!

Kanskje jeg skal sette meg å se på tjukkebolla som sover?

E d sant?

Ja, så har vi offentliggjort årtusenets begivenhet. Familien Døscher pakker pikkpakket og flytter til okka by. Fruen var innstilt på å forbli østlending. Men så meldte tjukken sin ankomst og ødela alt av planer. Hadde han fått bestemme, ville han nok helst bodd sammen med både mormor og farmor i samme hus, men gud bedre, så god tålmodighet har jeg da ikke. Herren foreslo fayance-byen, og jeg sa ja.

God, trygg, statlig departementsjobb er oppsagt. Nå venter en fremtid i bedriften som alle som har internett, tv, strøm og telefon i Rogland, hater. Men jeg er en enkel sjel, som er lett å bestikke. Tilby meg noen lapper, og jeg er på din side. Barnehageplassen over gata har vi også sagt fra oss. Nå må vi i midlertidig barnehage i en mørk idrettshall...på ei øy. Og pendle en time hver vei til jobb.

Men så var det denne boligdrømmen da. Kommunale avgifter, plenklipping, luking, maling, garasjebygging, oppussing og nabofeider over gjerde og bruksrett til vei. Hvem kan si nei til sånn?

Interessert i en 67 kvadratmeters 3roms på nedre Romerike, med balkong og garasje?

Herr Døscher er en brukanes mann!

Det har noe for seg å gifte seg på en dato da man vanligvis feirer andre ting. Folk og fe husker nemlig på det. Og det er jo alltid koselig med oppmerksomhet. Vi valgte derfor å la bryllupet stå på st. hansaften, den lyseste og vakreste av alle dagene i året. Og i dag kom også sola, for en gangs skyld.

Og i tillegg til riktig dag, valgte jeg meg også riktig mann. Det er ikke alltid han viser det så godt (sure sokker og kjefting), men i dag slo han til. En piknikk-kurv med godsaker: body scrub, body butter, dusj-creme, vichy solkrem, vichy aftersun, vichy sun balm (presiserer at det er vichy, da herr Døscher la vekt på at det var jækla dyrt), sudoku-blad, kryssord-blad, krimbok av Mo Hayder, Jade Sjokolade, Solo Pluss Sodavann, Pulverpadder, en kjærlighet på pinne og en snaisen strandpose i lin. Nu skal vi kose oss dere.

Ja til goodies in a bag, nei til blomster og diamanter! Og ja, Herr Døscher har solt seg i glansen av beundring fra gifte og ugifte damer, samt fått kjeft fra herrene om at lista er lagt for høyt. Dette har vært en fin dag for Herr Døscher med andre ord.

Tjukkenytt!

Ikke mye nytt om the Herminator. Han har fått tann nr 2, og takk gud for det. Sover som en drøm på natta og vekker ikke lenger mamse bamsen (les: meg) tidlig tidlig på morgenen. At han fortsatt insisterer på sine milliliter med morsmelkerstatning på natta, er en annen historie. Han er glad i ledninger og står ofte å gynger på alle fire på gulvet. Deilig er han fortsatt. Og glad i mammaen sin

Spotifantastic!

Spotify er det nyeste tilskuddet i min eventyrverden. En gang for lenge lenge siden, var jeg meget glad i musikk. Det var før fast jobb i staten, veltrent hund og tjukkebollebarn. Interessen nådde sin høydare på Voll Studentby i Bartebyen. MiniDisc og konserter, gjerne litt uoppdaga band. Tipper ingen her har hørt om Chapter Eleven. Bandet som spilte ganske ræva musikk, men som vi likevel lekte groupies for, fordi vi kjente gutta i bandet, og håpte litt at de skulle bli berømte.

Anyways, det er lenge siden. Men i min permisjonstilværelse koser jeg meg altså nå med Spotify. Jeg er en av de heldige innvidde, i denne mystiske og fantastiske musikktilværelsen. Og hvis noen er misunnelige, deler jeg gjerne invitasjonen med noen som kan si noe godt om meg.

Nå skal jeg høre litt på den nye til Depeche Mode.

Sjukebolla!

Tjukkebolla har blitt sjukebolla. Den lille rakkerungen åler seg rundt og leker mopp med den flittige tunga si, og det er jo ikke rart at det ender motsatt av godt?

Det startet med feber på mandag. Raskt opp i 40, og der ble den værende i tre dager. Onsdag fikk vi audiens hos doktoren, men etter noen morsomheter ble vi skyflet ut igjen med "det er bare et virus, det går over av seg selv". Greit. Feberen går ned, og så kommer utslettet.

Den fjerde barnesykdommen er det visst noe som heter. Eller den sjette barnesykdommen, for det har visstnok kommer flere barnesykdommer, og det var før i tiden man kallte det den fjerde. Eller tredagersfeber. Forårsaket av herpesvirus type 6. Og den har altså sjukebolla fått. Prikkete på magen og prikkete på ryggen. Og litt utilpass. Men fortsatt ingen tann nummer to. Jeg mener nemlig at det er roten til alt ondt; tenner, tenner, tenner.

Og etter å ha lett veven gjennom etter bilder av dette utslettet, så har jeg skjønt at det er mye ekkelt utslett ute og går. Fysjom. Takke meg til tredagersfeber. Enjoy people.

Hurlumhei.

Hei hvor det går. Tjukken er foreløpig ikke den skarpeste kniven i skuffen, og har enda ikke lært seg å gå, prate og telle til ti. Men det kommer vel. Enn så lenge nøyer han seg med daglige ørsmå fremskritt, som selvfølgelig er veldig merkbare for den nærmeste familie.

1. Spise knekkebrød: Stor stas å få gomle litt på knekkis når mamma og pappa spiser middag. Spesielt når han får sitte i tripp trapp stolen, som morfar har vært så flink å pusse opp.





2. Dytte seg bakover: Siden han ikke ser hvor han skal, så havner han som regel med et bordbein, stolbein, eller noe annet spennende mellom beina. Og da er det stopp. Han er litt som Emma, og trives godt under spisebordet.





3. Stå på alle fire: Ser ut som om det er krabbing rett rundt hjørnet, men han har det foreløpig godt der han står. Gyngende frem og tilbake. Har enda ikke gjort forsøk på å sette seg opp, men det er egentlig like greit. Mamma er ikke spesielt gira på knall og fall, og følgende konsekvenser for den lille hemofilisten. Men det går vel bra det også.




4. Stå, stå, stå dagen lang: Han har ikke egentlig vært så veldig glad i å stå på beina, før de siste dagene. Nå er det noe av det gøyeste i verden. Og han har til og med begynt å dra seg opp med armene. Pappa mener han går om noen dager. Bare vent.




5. Veeeeeeeldig glad i mammaen sin: Her er alt som normalt!

Min elskede Nespresso kaffemaskin!

Jeg er forelsket. The object of my affection er vår nye Nespresso kaffemaskin. Den er fantastisk. Skrur den på om morgenen. Etter noen sekunder er den klar for action. Plopp, nedi med en kapsel of you choice. Skal det være en riktig fyldig en kanskje, med ettersmak av sitrusfrukter? Eller hva med en fruktig og sjokoladeaktig americano? Nei, her lider vi valgets kvaler hver morgen. Derfor blir det en del kopper utover dagen. Vedlikeholdsfri er den også. Så for en skarve 1500 kroner kan du få verdens beste kaffe. Anbefales. Til slitne småbarnsmødre, og alle andre.






En sånn en fin kapsel-holder til åttehundre korner, som kan henges å veggen...i ibenholt, kunne jeg tenkt meg til jul. Eller kanskje ikke. Men stilig er den i hvert fall.

Gjennombrudd!

Den lille tassen min har skjønt det. Brød er nam nam. Fra å spytte ut alt den ene dagen, svelger han ivrig unna den neste. Og da blir mamma svært stolt. Drikker vann gjør han også til den store gullmedaljen. Og når pappa kommer hjem, blir det fest. Og så har jeg innvilget meg selv tjue, vakre, røde roser. Hverdagsluksus.

Balkongmoro

Vi har som kjent verdens nydeligste utsikt. Under oss en flott parkeringsplass. Ovenfor et arkitektonisk vakkert, oransje byggverk. Til venstre Strømmen Storsenters symfoni av ventilasjonsanlegg. Til høyre det festlige bygget som blant annet rommer Charlies Kebab. Kan man be om noe mer? Nei. Men jeg har likevel valgt å pynte opp det allerede vakre, med blomster fra plantasjen. I kombinasjon med møblementet fra Europris og gulvet fra Obs!, har jeg nå Strømmens vakreste balkong. Nydelige blomster jeg ikke aner navnene på. Bortsett fra Margeritter (spanske og vanlige) og Petunia. Så nå har Fru Døscher lekt Finn Schøll, og det med stort hell. Jeg har grønne fingre, hvem hadde trodd det? Synd det skal regne i morgen...