Herr Døscher er en brukanes mann!

Det har noe for seg å gifte seg på en dato da man vanligvis feirer andre ting. Folk og fe husker nemlig på det. Og det er jo alltid koselig med oppmerksomhet. Vi valgte derfor å la bryllupet stå på st. hansaften, den lyseste og vakreste av alle dagene i året. Og i dag kom også sola, for en gangs skyld.

Og i tillegg til riktig dag, valgte jeg meg også riktig mann. Det er ikke alltid han viser det så godt (sure sokker og kjefting), men i dag slo han til. En piknikk-kurv med godsaker: body scrub, body butter, dusj-creme, vichy solkrem, vichy aftersun, vichy sun balm (presiserer at det er vichy, da herr Døscher la vekt på at det var jækla dyrt), sudoku-blad, kryssord-blad, krimbok av Mo Hayder, Jade Sjokolade, Solo Pluss Sodavann, Pulverpadder, en kjærlighet på pinne og en snaisen strandpose i lin. Nu skal vi kose oss dere.

Ja til goodies in a bag, nei til blomster og diamanter! Og ja, Herr Døscher har solt seg i glansen av beundring fra gifte og ugifte damer, samt fått kjeft fra herrene om at lista er lagt for høyt. Dette har vært en fin dag for Herr Døscher med andre ord.

Tjukkenytt!

Ikke mye nytt om the Herminator. Han har fått tann nr 2, og takk gud for det. Sover som en drøm på natta og vekker ikke lenger mamse bamsen (les: meg) tidlig tidlig på morgenen. At han fortsatt insisterer på sine milliliter med morsmelkerstatning på natta, er en annen historie. Han er glad i ledninger og står ofte å gynger på alle fire på gulvet. Deilig er han fortsatt. Og glad i mammaen sin

Spotifantastic!

Spotify er det nyeste tilskuddet i min eventyrverden. En gang for lenge lenge siden, var jeg meget glad i musikk. Det var før fast jobb i staten, veltrent hund og tjukkebollebarn. Interessen nådde sin høydare på Voll Studentby i Bartebyen. MiniDisc og konserter, gjerne litt uoppdaga band. Tipper ingen her har hørt om Chapter Eleven. Bandet som spilte ganske ræva musikk, men som vi likevel lekte groupies for, fordi vi kjente gutta i bandet, og håpte litt at de skulle bli berømte.

Anyways, det er lenge siden. Men i min permisjonstilværelse koser jeg meg altså nå med Spotify. Jeg er en av de heldige innvidde, i denne mystiske og fantastiske musikktilværelsen. Og hvis noen er misunnelige, deler jeg gjerne invitasjonen med noen som kan si noe godt om meg.

Nå skal jeg høre litt på den nye til Depeche Mode.

Sjukebolla!

Tjukkebolla har blitt sjukebolla. Den lille rakkerungen åler seg rundt og leker mopp med den flittige tunga si, og det er jo ikke rart at det ender motsatt av godt?

Det startet med feber på mandag. Raskt opp i 40, og der ble den værende i tre dager. Onsdag fikk vi audiens hos doktoren, men etter noen morsomheter ble vi skyflet ut igjen med "det er bare et virus, det går over av seg selv". Greit. Feberen går ned, og så kommer utslettet.

Den fjerde barnesykdommen er det visst noe som heter. Eller den sjette barnesykdommen, for det har visstnok kommer flere barnesykdommer, og det var før i tiden man kallte det den fjerde. Eller tredagersfeber. Forårsaket av herpesvirus type 6. Og den har altså sjukebolla fått. Prikkete på magen og prikkete på ryggen. Og litt utilpass. Men fortsatt ingen tann nummer to. Jeg mener nemlig at det er roten til alt ondt; tenner, tenner, tenner.

Og etter å ha lett veven gjennom etter bilder av dette utslettet, så har jeg skjønt at det er mye ekkelt utslett ute og går. Fysjom. Takke meg til tredagersfeber. Enjoy people.

Hurlumhei.

Hei hvor det går. Tjukken er foreløpig ikke den skarpeste kniven i skuffen, og har enda ikke lært seg å gå, prate og telle til ti. Men det kommer vel. Enn så lenge nøyer han seg med daglige ørsmå fremskritt, som selvfølgelig er veldig merkbare for den nærmeste familie.

1. Spise knekkebrød: Stor stas å få gomle litt på knekkis når mamma og pappa spiser middag. Spesielt når han får sitte i tripp trapp stolen, som morfar har vært så flink å pusse opp.





2. Dytte seg bakover: Siden han ikke ser hvor han skal, så havner han som regel med et bordbein, stolbein, eller noe annet spennende mellom beina. Og da er det stopp. Han er litt som Emma, og trives godt under spisebordet.





3. Stå på alle fire: Ser ut som om det er krabbing rett rundt hjørnet, men han har det foreløpig godt der han står. Gyngende frem og tilbake. Har enda ikke gjort forsøk på å sette seg opp, men det er egentlig like greit. Mamma er ikke spesielt gira på knall og fall, og følgende konsekvenser for den lille hemofilisten. Men det går vel bra det også.




4. Stå, stå, stå dagen lang: Han har ikke egentlig vært så veldig glad i å stå på beina, før de siste dagene. Nå er det noe av det gøyeste i verden. Og han har til og med begynt å dra seg opp med armene. Pappa mener han går om noen dager. Bare vent.




5. Veeeeeeeldig glad i mammaen sin: Her er alt som normalt!

Min elskede Nespresso kaffemaskin!

Jeg er forelsket. The object of my affection er vår nye Nespresso kaffemaskin. Den er fantastisk. Skrur den på om morgenen. Etter noen sekunder er den klar for action. Plopp, nedi med en kapsel of you choice. Skal det være en riktig fyldig en kanskje, med ettersmak av sitrusfrukter? Eller hva med en fruktig og sjokoladeaktig americano? Nei, her lider vi valgets kvaler hver morgen. Derfor blir det en del kopper utover dagen. Vedlikeholdsfri er den også. Så for en skarve 1500 kroner kan du få verdens beste kaffe. Anbefales. Til slitne småbarnsmødre, og alle andre.






En sånn en fin kapsel-holder til åttehundre korner, som kan henges å veggen...i ibenholt, kunne jeg tenkt meg til jul. Eller kanskje ikke. Men stilig er den i hvert fall.