Mongoland!

Eg e i sege. Så her kommer noen veloverveide tanker om det som nå suser og går på TV. Mongoland, populært kalt drømmehagen. Klokken halv seks på NRK Super går programmet som de fleste småbarnsforeldre vet hva er. Makka Pakka, Hinkelpinkel, Hopsi Deisi, Tomlingene, Plinky Plonken, Ninky Nonken, Konglene, Vottene, Hahoene og Titt Teiene får rase fra seg i fri dressur.

Målgruppen er barn fra ett til tre år. Vi faller utenfor, men det ser ikke tjukken til å bry seg om. Her følger et sitat fra seriens skaper Anne Wood: "I motsetning til de fleste programmene som er myntet på smårollinger, er Drømmehagen ikke primært skapt for å være undervisende. Isteden er det meningen at programmet skal hjelpe barn med å slappe av, og å utvikle rolige forhold til sine foreldre."

Really? Avslappende. Har wewewewewewewewe og deisibødeisibødeisibøhoppsideisideisibø en avslappende effekt? Jeg har mine tvil. Men tjukkebolla aksepterer å bli spent fast til vippestolen en halv time til dagen, og det er en kjekk ting. Og Herr og Fru Døscher blir ofte sittende i sofaen, til tross for alt det andre som skal gjøres.

Makka Pakka er forresten min favoritt. Godingen som samler på stener og vasker folk i ansiktet. Så når ting går litt trått, så si på Makka Pakka vis:

Makka Pakka, Akka Wakka Makka Pakka Tø! Makka Pakka, Appa Yakka Ikka Akka Ååå Hum dum, Agga pang Ing Ang Ååå Makka Pakka, Akka Wakka Makka Pakka Mø!